Dyremor vil ha ungen på sin venstre side ved farer

Dyremor vil ha ungen på sin venstre side ved farer

Hvalross, ungen på morens venstre side. (Foto: Falt i et fri, via Wikimedia Commons)

Kort sagt:

Et fenomen vi ser blant mennesker og andre primater, er at moren ofte holder babyen på sin venstre side. Nå har forskere påvist at dette er noe vi har til felles med iallfall elleve andre pattedyr – men kun når det noe som truer dem.

Elleve ville pattedyr

 

Det har lenge vært kjent at mødre hos mennesker og andre primater ofte holder babyene sine på en måte som gjør at babyen ligger mot den venstre delen av morens kropp.

 

Menneske, ungen på morens venstre side. (Foto: CC0, via Pixabay)

 

Forskere fra Australia, Russland og USA ville undersøke om et lignende fenomen er å finne blant andre pattedyr.

De studerte elleve viltlevende pattedyr fra hele verden. Arter der moren og ungen ofte beveger seg ved siden hverandre:

 

  • forvillede tamhester
  • villrein
  • hvalross
  • villsau (argalisau)
  • saigaantilope
  • moskusfe
  • tre hvalarter (hvithval, spekkhogger, sørkaper)
  • to kenguruarter (grå kjempekenguru og rød kjempekenguru)

 

Med observasjoner gjennom kikkerter pluss videoopptak og flyfoto fikk de dokumentert 175 mor-barn-par, og til sammen nesten 11000 forskjellige kroppsposisjoner.

 

Vanligvis: mor på ungens venstre side

 

Forskerne var ikke bare på utkikk etter hva mødrene gjorde, de ville i tillegg vite hva ungene gjorde. Spesielt ville de se om det var en bestemt side av moren som ungene plasserte seg under normale omstendigheter, som når de beitet eller var på rolig vandring fra et sted til et annet.

Resultatene viste at ungene fra alle de representerte artene plasserte seg som regel slik at moren havnet på ungens venstre side.

 

Tamsau, mor på ungens venstre side. NB! Tamsau var ikke var med i denne studien. (Foto: CC0, via Pixabay)

 

Atferdens adaptive verdi

 

Videre fant forskerne ut at de ungene som gjorde dette, dvs. plasserte seg slik at mor kom på deres venstre side, var også de som hadde mest fysisk kontakt med moren sin og var best i stand til å holde følge med henne, sammenlignet med de som ikke plasserte seg slik.

Forskerne mener derfor at studien indikerer at denne atferden bidrar til ungenes fitness. Fordi det er rimelig å tro at flere av de som plasserer seg slik at mor kommer på deres venstre side, overlever, sammenlignet med ungene som ikke plasserer seg slik.

 

Ved farer: ungen på mors venstre side

 

Men – hvis mødrene oppdaget en trussel, da skjedde ofte det motsatte.

I mange tilfeller ville nå mødrene plassere seg på en måte som gjorde at det var de som fikk ungen på sin venstre side. På linje med hva vi altså ser hos menneskemødre.

Til BBC forteller den ene forskeren at dette kunne skje uavhengig om trusselen kom fra venstre eller høyre side.

For eksempel: Hvis forskerne var i en båt og nærmet seg en spekkhogger og hennes unge, ville moren posisjonere seg sånn at hun fikk ungen på sin venstre side, uavhengig hvor båten kom fra. Med andre ord så posisjonerte ikke mødrene seg nødvendigvis slik at ungen kom lengst bort fra trusselen, som forskeren i BBC-artikkelen påpeker at man kanskje skulle forvente at de gjorde.

 

Atferdens mekanismer

 

Forskerne har lenge ment at mekanismene bak denne atferden ligger i forskjellen mellom de to hjernehalvdelene, den venstre og den høyre.

I pattedyr, deriblant menneske, vil nemlig sanseinntrykk som treffer venstre øye behandles i høyre hjernehalvdel. Og det er høyre hjernehalvdel som er spesielt aktiv i forbindelse med sosiale interaksjoner.

Så når ungene plasserer seg slik at mor kommer på deres venstre side, vil også synsinntrykkene fra mor treffe ungenes venstre øye først, og derfra er det rask vei til høyre hjernehalvdel. Således blir ungene bedre i stand til å lese morens ansiktsuttrykk, knytte bånd med henne og henge med på det hun gjør.

Men straks det er en trussel inn i bildet, plasserer mor seg sånn at det er hun som får denne fordelen. Dermed kan mor ha maks kontroll på både trusselen og ungens mentale tilstand, og få dem begge mest mulig effektivt ut av faren.

Dette er i samsvar med hva vi ser hos menneske og andre primater, der tendensen mor har til å holde barnet på venstre side er mest fremtredende når babyen er veldig liten og sårbar.

 

Kilder:

http://www.nature.com/articles/s41559-016-0030

https://www.newscientist.com/article/2117458-why-mums-and-babies-prefer-to-keep-to-one-side-of-each-other/

http://www.bbc.com/news/science-environment-38530645

http://www.aftenposten.no/norge/Hjerneforsker-Kos-pa-hoyre-eller-venstre-side—valget-pavirker-mor-og-barn-69980b.html