Velferdsindikatorer

Av: Emma Mary Garlant

Vi har alle lett for å la våre egne følelser spille inn når vi skal bedømme velferden til et dyr. Hvis du og jeg betrakter de samme marsvinene, kan det hende at du mener at de har det vondt, mens jeg mener at de har det godt. Og kanskje uten at noen av oss egentlig er helt bevisste på hvorfor vi mener det vi mener. Altså er det ikke nødvendigvis et logisk resonnement bak, vi bare synser på bakgrunn av våre egne følelser.

Har disse marsvinene det godt ...? (Foto: CC0, via Pixabay)

En velferdsindikator, på en annen side, er et objektivt mål på dyrevelferd. Noe som forteller oss om hvordan dyret har det, men som ikke er påvirket av øyet som ser, så langt det lar seg gjøre. Og som dermed gjør oss i stand til å bedømme velferden på bakgrunn av logiske resonnementer.

Miljøbaserte og dyrebaserte

Det finnes to typer velferdsindikatorer – miljøbaserte og dyrebaserte. Noen kaller dem henholdsvis indirekte og direkte. Disse indikatorene kan enten være positive eller negative, der de positive indikerer god velferd og de negative indikerer dårlig velferd.

Miljøbaserte velferdsindikatorer er det som kan observeres i dyrets miljø. Fordelen med miljøbaserte velferdsindikatorer er at de ofte er enkle å måle. Ulempen er at de er indirekte, de sier ikke noe om den faktiske velferden til de individuelle dyrene. Et eksempel på en slik indikator er lufttemperaturen der dyret bor.

Dyrebaserte velferdsindikatorer måler dyrets velferd på selve dyret. De er derfor mer korrekte mål. Et eksempel på en slik indikator er dyrets kroppstemperatur.

Blakken og Fjona

La oss nå si at vi har to hester vi skal vurdere velferden til. Det er en dag midt i januar, begge bor ute, på hver sin kant av landet. Vi kaller han ene Blakken og hun andre Fjona.

De positive (+) indikatorene er merket med grønt. De negative (-) indikatorene er merket med rødt.

Først ser vi på de miljøbaserte indikatorene, det vi kan observere i hestenes omgivelser.

Blakken
Miljøbaserte velferdsindikatorer
  • Lufttemperatur: – 3 grader Celsius (+)
  • Har et skur han kan gå inn i (+)
  • Har andre hester rundt seg (+)
  • Får næringsrik mat (+)
  • Hestens eier er 50 år og har mye erfaring (+)
Fjona
Miljøbaserte velferdsindikatorer
  • Lufttemperatur: – 17 grader Celsius (-)
  • Har ikke et skur hun kan gå inn i (-)
  • Har andre hester rundt seg (+)
  • Får næringsrik mat (+)
  • Hesten eier er 17 år og har lite erfaring (-)

Her er alle de aktuelle indikatorene positive i Blakkens tilfelle, men for Fjona er noen av dem negative. Skulle vi bare sett på de miljøbaserte velferdsindikatorene, ville vi følgelig konkludert med at Blakken har bedre velferd enn Fjona. Men vi sier oss ikke fornøyde med det! Vi vil i tillegg måle dyrevelferden på selve dyrene.

Tilbake til hestene:

Blakken
Dyrebaserte velferdsindikatorer
  • Har lav kroppstemperatur (-)
  • Har tynn pels (-)
  • Har normal kroppsvekt (+)
  • Står mye alene (-)
  • Viser frykt for mennesker (-)
Fjona
Dyrebaserte velferdsindikatorer
  • Har normal kroppstemperatur (+)
  • Har ekstra tykk pels (+)
  • Har normal kroppsvekt (+)
  • Er mye sammen de andre hestene (+)
  • Viser glede når mennesker tar kontakt (+)
(Foto: CC0, via Pixabay)

Da viser det seg at det allikevel er Fjona som har den beste velferden. Og at Blakken har dårlig velferd, selv om de miljøbaserte indikatorene var så lovende.

Are og Vera

Vi går rett på et nytt tenkt eksempel.

Denne gangen er det to papegøyer, de har samme eier og bor på samme sted. Det dagen før sommerferien begynner, og sola skinner. Vi kaller dem Are og Vera.

Først ser vi på de miljøbaserte velferdsindikatorene:

Are
Miljøbaserte velferdsindikatorer
  • Lever i en stor utevolier (+)
  • Har andre fugler rundt seg (+)
  • Får bra mat (+)
  • Har mange miljøberikelser (+)
Vera
Miljøbaserte velferdsindikatorer
  • Lever i en stor utevolier (+)
  • Har andre fugler rundt seg (+)
  • Får bra mat (+)
  • Har mange miljøberikelser (+)
At fuglene bor i en stor utevolier er en positiv miljøbasert velferdsindikator. (Foto: Oast House Archive, CC BY-SA 2.0, via Wikimedia Commons)
Mat av god kvalitet er en positiv miljøbasert velferdsindikator. (Foto: CC0, via Pixabay)

Are og Vera bor jo samme sted, så de miljøbaserte indikatorene er de samme for dem begge. Og så langt ser jo dette veldig lovende ut. Grønt over hele linja, gode greier. Men vi trekker ingen konklusjoner før vi også har målt de dyrebaserte velferdsindikatorene!

Tilbake til papegøyene:

Are
Dyrebaserte velferdsindikatorer
  • Spiser normalt (+)
  • Er mye sammen med de andre fuglene (+)
  • Viser glede (+)
Are er mye sammen med de andre fuglene, som er en positiv dyrebasert velferdsindikator. (Foto: CC0, via Pixabay)
Vera
Dyrebaserte velferdsindikatorer
  • Spiser normalt (+)
  • Er ikke sammen med de andre fuglene (-)
  • Plukker av seg fjærene sine (-)
Vera plukker av seg fjærene sine. Fjærplukking hos papegøyer er en atferdsforstyrrelse og derfor en negativ dyrebasert velferdsindikator. (Foto: birdtricks.com/blog/african-grey-feather-plucking, brukt med tillatelse)

Straks kommer det fram at velferden til disse fuglene allikevel varierer. Velferden til Are er god, mens velferden til Vera er skikkelig dårlig. Og det til tross for at de miljøbaserte velferdsindikatorene er helt identiske.

Krever spesialkunnskap

Nå er ikke disse to eksemplene tatt fra virkeligheten – men de kunne absolutt ha vært det, for det er slik det fungerer. De miljøbaserte velferdsindikatorene kan gi oss en god pekepinn på dyrenes velferd, men det er umulig å bedømme velferden riktig hvis vi ikke også ser på dyret det gjelder.

Noe annet eksemplene viser, er at det ikke er våre handlinger og intensjoner som til syvende og sist bestemmer dyrets velferd. Det er effekten våre handlinger har på det bestemte dyret som avgjør. Vi kan være så godhjerta vi bare vil, kjøpe flott mat og dyrt utstyr, men dyrenes velferd blir ikke automatisk god av det.

Men kanskje den viktigste vi kan lære av eksemplene: Det kreves spesialkunnskap om hver dyreart for å kunne bedømme dyrevelferd! For det er klart at en papegøye viser glede og frykt på en helt annen måte enn hva en hest gjør. Og atferdsforstyrrelser hos hester dreier seg selvsagt ikke om å dra ut egne fjær! Men … er det egentlig forskjell på kroppstemperaturen til en frisk hest og en frisk papegøye …?