Hva er atferdsbiologi?

Av: Emma Mary Garlant
Hester har behov for å ha andre hester rundt seg. (Foto: Jim Champion (eget verk), CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons)

Atferdsbiologi er det vitenskapelige studiet av dyrenes atferd


Visste du at hester har behov for å ha andre hester rundt seg? Eller at kaniner tramper i bakken hvis de hører en skummel lyd? Eller at hummer har god luktesans? Eller at en ulveflokk ofte er en liten kjernefamilie? Eller at verpehøner egentlig kommer fra jungelen? Eller hva med at stokkender kan oppnå en flyhastighet på 80 km/t?

Dette er bare noen eksempler på kunnskap fra atferdsbiologien.

Stokkender kan oppnå en flyhastighet på 80 km/t. (Foto: CC0, via Pixabay)

Atferdsbiologi

Atferdsbiologi er en tverrfaglig vitenskap – som går under kategorien biologi ­­– som i sin tur går under den store kategorien naturvitenskap.

Som du allerede har skjønt, så dreier atferdsbiologi seg om dyrenes atferd – altså det dyrene gjør, måten de oppfører seg på. Men det dreier seg ikke bare om selve atferden til dyrene, altså akkurat hvordan de oppfører seg. For det er mye som spiller inn på atferd, mange biologiske prosesser og fenomener. I eksemplene vi begynte med, ser vi blant annet at dyrenes sanser, som evnen til å høre, spiller inn på det de gjør.

Ergo: Atferdbiologi er det vitenskapelige studiet av dyrenes atferd – og de biologiske prosessene og fenomenene som angår atferden.

Naturlig habitat

Noe av det som kjennetegner atferdsbiologi, er at forskerne legger vekt på å studere dyrenes atferd der de bestemte artene egentlig hører hjemme. Det vi kaller for dyrenes naturlige habitat. Noen kaller det også for dyrenes naturlige miljø. 

Dette fordi:

  • Mye atferd vil utføres kun i dyrenes naturlige habitat

Du vet sikkert hva flaggspetter er, ofte kalt for hakkespetter. Du vet sikkert også at de lager en spesiell lyd når de banker nebbet mot trestammer o.l.

Men forestill deg at du ikke visste det, og du skulle studere atferden til disse fuglene.

Hvis du da ikke observerte fuglene i sitt naturlige habitat, ville du jo aldri fått greie på at de trommer i trestammer!

Flaggspetter trommer i trestammer ... (Foto: David Smith from Finland, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons)
... men det vil ikke skje i et miljø uten trestammer. (Foto: Peter Mulligan from UK, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons)
  • Atferden vi ser, kan vi ikke forstå skikkelig uten å vite hvordan den utføres i dyrenes naturlige habitat

Som du også kanskje vet, så spiser både katter og ulver kjøtt, de er begge rovdyr. Men de skiller seg fra hverandre ved at katter spiser små måltider og ganske ofte, og ulver spiser store måltider og mye sjeldnere.

Straks vi ser på dyrene i deres naturlige habitater, forstår vi bakgrunnen for dette litt bedre: Katter jakter alene og greier derfor ikke å fange store byttedyr, men må nøye seg med mus og småfugler – mens ulver ofte jakter i flokk, og kan derfor nedlegge store dyr, slik som elger og bisonokser.

Katter jakter alene, og spiser derfor små, men hyppige måltider … (Foto: CC0, via Pixabay)
... mens ulver jakter ofte i flokk og spiser derfor større, men færre måltider. (Foto: CC0, via Pixabay)

Summa summarum

Vi vil ikke greie å se hele bildet hvis vi ikke også studerer dyrenes atferd i deres naturlige habitat.

Men merk deg at det står også. For som med alle andre naturvitenskapelige fag er kontrollerte eksperimenter i et laboratorium også viktig i mange sammenhenger.

Hvorfor atferdsbiologi?

Så, der har du det, atferdsbiologi i et nøtteskall.

Men hva skal vi egentlig med det? Hvorfor trenger vi kunnskap om dyrenes atferd?

1) Fordi det er artig, vel!

En årsak er selvsagt fordi kunnskap om dyrs atferd er noe mange synes er spennende.

Du har kanskje selv observert dyr, enten direkte eller gjennom TV og internett, og blitt fasinert av hvordan de oppfører seg.

Kanskje har du lurt på hvorfor dyr oppfører seg som de gjør.

David Attenborough er kjent for å fortelle om dyrenes atferd gjennom TV. (Foto: Johann Edwin Heupel, CC BY-SA 2.0, via Flickr)
2) Fordi det er nyttig

Men kunnskap om atferdsbiologi er ikke bare underholdende, det er også nyttig.

Kort sagt kan vi si at det er smart å kunne atferdsbiologi i alle sammenhenger der dyr er involvert. Om det så gjelder å få hunden til å gå pent i bånd, få mest mulig melk ut av kua, holde skadedyr unna åkeren eller redde utrydningstruede arter.

Alle som har dyr hjemme, må kunne mye om det bestemte dyrets atferdsbiologi, skal man forstå noe av alt det rare de gjør. (Foto: CC0, via Pixabay)
En lydig hund krever at eier har kunnskap om hundens atferdsbiologi. (Foto: CC0, via Pixabay)
Kunnskap om hestens atferdsbiologi er nødvendig, skal man lykkes innen hestesport. (Foto: CC0, via Pixabay)
En velfungerende dyrepark er avhengig av ansatte som har kunnskap om atferdsbiologien til dyrene som lever der. (Foto: Chell Hill (eget verk), CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons)
Veterinærer og dyrepleiere må ikke bare kunne mye om dyrenes fysiske helse, de må også ha kunnskap om dyrenes atferdsbiologi, skal de gjøre en god jobb. (Foto: Jeffrey Beall, CC BY-ND 2.0, via Flickr.com)
Det vil gå utover melkeproduksjonen hvis bonden ikke kan noe om atferdsbiologien til kua. (Foto: Aina Bye / Mære landbruksskole, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons)
Man blir neppe en treffsikker jeger uten kunnskap om atferdsbiologien til dyrene man vil treffe. (Foto: CC0, via Pixabay)
Skadedyrbekjempelse krever kunnskap om atferdsbiologien til de bestemte skadedyrene, for å vite hvilke tiltak som virker. (Foto: CC0, via Pixabay)
Det er umulig å drive effektiv naturforvaltning uten kunnskap om atferdsbiologien til dyrene som forvaltes. (Foto: Øyvind Holmstad (eget verk) CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons)
3) For å sørge for at dyrene har det godt

Det stopper ikke der. Atferdsbiologi trengs nemlig også for å sikre at dyrene har det godt.

I dagens samfunn mener de fleste av oss at vi er etisk forpliktet til å sørge for at dyr har god velferd. I tillegg krever norske lover det, nærmere bestemt dyrevelferdsloven. Denne loven omfatter både husdyr og ville dyr.

Når vi snakket om dyrevelferd før, fokuserte vi på kunnskap som veterinærer besitter, kunnskap om dyrenes fysiske helse. Men de siste 30–40 årene har både forskere, myndigheter og alle oss andre blitt mer og mer bevisste på at dyrenes atferdsbiologi er vel så viktig å ta hensyn til.

Kunnskap om atferdsbiologi kreves for å følge dyrevelferdsloven. (Foto: CC0, via Pixabay)

Dyrevelferd har derfor vokst seg frem til å bli en egen tverrfaglig naturvitenskap, som baserer seg på kunnskap fra både veterinærvitenskap og atferdsbiologi.

4) Fordi vi lærer om oss selv

Om ikke alt dette var nok: Vi lærer mye oss selv gjennom atferdsbiologi.

For selv om det er mye som gjør oss mennesker spesielle på denne kloden, er også vi dyr. Vi tilhører den tropiske dyrearten Homo sapiens. Dette slektskapet med andre dyr gjør at vi kan overføre mye kunnskap om deres fysiologi til oss selv, noe som er grunnen til at det forskes på dyr når det skal lages medisiner og vaksiner o.l. Men av samme grunn kan vi overføre mye kunnskap om dyrenes atferdsbiologi til oss selv, og dermed få en mye bredere og bedre forståelse av hvorfor vi oppfører oss som vi gjør.

Vi kan lære mye om oss selv ved å studere atferden til bl.a. sjimpanser. (Foto: Falt i det fri, via Wikimedia Commons)
Kilder

The Behavior of Animals: Mechanisms, Function And Evolution. Av Johan J. Bolhuis, ‎Luc-Alain Giraldeau (bok)

Animal Behaviour: Mechanism, Development, Function and Evolution. Av Christopher J. Barnard (bok)

Tinbergen’s Legacy Function and Mechanism in Behavioral Biology. Av Johan J. Bolhuis og Simon Verhulst (bok)

Les også: