Hva er husdyrvelferd?

Husdyrenes velferd er noe som mange er opptatt av, og det i økende grad. Det ser vi på den store plassen det har fått i samfunnsdebatten de siste årene, og vi ser det på det voksende antallet mennesker som forsker på dyrevelferd.

Ja, for dyrevelferd er faktisk en egen naturvitenskap. Noe du kan studere på en høyskole eller et universitet og jobbe med senere. Du kan bli professor i dyrevelferd! Det er en tverrfaglig vitenskap bestående av to andre vitenskaper: atferdsbiologi og veterinærvitenskap.

To spørsmål

Men først. To spørsmål.

1. Foretrekker hester å spise gress eller kjøtt?

2. Hvordan bør husdyrene ha det?

Hvis du stiller 20 mennesker det første spørsmålet, vil du sannsynligvis få samme svar: gress. Svarer de kjøtt, kan du si at de svarte feil. Men hva tror du ville skjedd om du stilte de samme menneskene det andre spørsmålet? Du ville trolig ende opp med 20 forskjellige svar – og du kunne ikke sagt at noen av dem var feil!

Det er fordi det første spørsmålet spør om naturvitenskapelig kunnskap, det spør om hvordan noe er. Mens det andre spørsmålet er et etisk spørsmål, det spør om hvordan noe bør være.

Etikk har å gjøre med det som er rett og galt. For eksempel mener de fleste av oss at vi ikke bør mobbe andre, fordi det er galt å gjøre. Og vi mener at vi bør gi mat til noen som sulter, fordi det er rett å gjøre. Da er det ikke vanskelig å se at også spørsmål om dyrenes velferd innebærer etikk.

Tre aspekter

Grovt sett kan vi si at det finnes tre oppfatning om hvordan husdyr bør ha det.

1: Dyrene bør ha god fysisk helse

Noen mener at dyrenes velferd dreier seg om deres fysiske helse. For at velferden skal være god, legges det derfor særlig vekt på at dyrene skal være fri for skader og sykdommer, og at de skal få mat av god kvalitet.

2: Dyrene bør ha god mental helse

Noen mener at dyrenes velferd dreier seg om deres mentale helse. For at velferden skal være god, legges det derfor særlig vekt på at dyrene skal oppleve positive følelser, som glede, og de skal skånes for negative følelser, slik som smerte og frykt.

3: Dyrene bør få leve et naturlig liv

Noen mener at dyrenes velferd dreier seg om deres mulighet til å leve et naturlig liv. For at velferden skal være god, legges det derfor særlig vekt på at dyrene skal få leve og oppføre seg slik de gjør i naturen.

I virkeligheten er ikke oppfatningene våre så oppdelt som dette. De fleste av oss mener at alle de tre aspektene angår dyrenes velferd. At velferden er god der sirklene overlapper:

Med andre ord har de fleste av oss en oppfatning av at vi bør sørge for at dyrene har: Både god fysisk helse, god mental helse og mulighet til å leve et naturlig liv.

Det er også i denne overlappingen vi finner den offisielle oppfatningen av dyrenes velferd, den som dyrevelferdsloven er basert på.

Naturvitenskapens bidrag

Det er nå vitenskapen dyrevelferd kommer inn i bildet. Skal vi sørge for at vi gjør det vi ser oss etisk forpliktet til å gjøre, må vi nødvendigvis ha naturvitenskapelig kunnskap. Kunnskap som kan si noe om hvordan ting er.

For eksempel må vite hva det vil si at en hest har god mental helse, og hvordan vi skal sørge for at den har det. Vi må vite hva et naturlig liv for hesten er, og hvordan vi kan la den få utløp for det. Og det holder ikke å vite at den spiser gress, skal vi sørge for at den har god fysisk helse, det kreves mye mer kunnskap enn som så.

Dessuten … er det i det hele tatt mulig å forene disse tre aspektene? Kan et dyr i fangenskap ha god fysisk helse, god mental helse og leve et naturlig liv – samtidig? Det viser seg at det ikke alltid er like lett.

Aspektene i konflikt

Beiteslipp er et typisk eksempel på at de tre aspektene kommer i konflikt med hverandre.

Sauer holdes som regel innestengt i fjøset hele vinteren. Men på sommeren blir de sluppet på beite, noe som tilfredsstiller aspektet om naturlig liv. Samtidig er livet på beite farlig, og mange sauer blir syke, skadet eller tatt av rovdyr. Altså vil muligheten til å leve et naturlig liv kunne gå på bekostning av både fysisk og mental helse.

Et annet eksempel er løsdriftssystemer for høner.

Her får hønene være frittgående inne i en stor hall istedenfor å være i bur. De får være sammen med andre høner, som er en viktig del av deres naturlige liv. I tillegg beskyttes de mot både rovdyr, vær og vind, som er bra for både fysisk og mental helse. Men i gjengjeld er det mange høner som blir hakket på av andre høner – som ikke er bra for verken fysisk eller mental helse.

Forskernes oppdrag er derfor ikke bare å finne ut av alle enkeltspørsmålene som angår dyrenes velferd, de må også forsøke å finne løsninger på de komplekse problemstillingene som oppstår i møtet mellom dyrevelferdens tre aspekter. Ikke minst har de et viktig oppdrag i å fortelle oss andre om det. Dele kunnskapen sin og belyse problemene.

Tilbake til etikken

Så er resten opp til oss igjen. Bør myndighetene kreve at bøndene passer på sauene døgnet rundt? Bør vi godta at hønene hakker på hverandre?  Eller bør vi kanskje begynne å spise mindre kjøtt og færre egg? Dette er politiske og etiske spørsmål, og dermed opp til resten av samfunnet – deg og meg.

Les også:

Velferdsindikatorer

Dyrevelferdsloven