Vi har alle lett for å la våre egne følelser spille inn når vi skal bedømme velferden til et dyr. Hvis du og jeg betrakter de samme marsvinene, kan det hende at du mener at de har det vondt, mens jeg mener at de har det godt. Og kanskje uten at noen av oss egentlig er helt bevisste på hvorfor vi mener det vi mener. Altså er det ikke nødvendigvis et logisk resonnement bak, vi bare synser på bakgrunn av våre egne følelser.
En velferdsindikator, på en annen side, er et objektivt mål på dyrevelferd. Noe som forteller oss om hvordan dyret har det, men som ikke er påvirket av øyet som ser, så langt det lar seg gjøre. Og som dermed gjør oss i stand til å bedømme velferden på bakgrunn av logiske resonnementer.
Miljøbaserte og dyrebaserte
Det finnes to typer velferdsindikatorer – miljøbaserte og dyrebaserte. Noen kaller dem henholdsvis indirekte og direkte. Disse indikatorene kan enten være positive eller negative, der de positive indikerer god velferd og de negative indikerer dårlig velferd.
Miljøbaserte velferdsindikatorer er det som kan observeres i dyrets miljø. Fordelen med miljøbaserte velferdsindikatorer er at de ofte er enkle å måle. Ulempen er at de er indirekte, de sier ikke noe om den faktiske velferden til de individuelle dyrene. Et eksempel på en slik indikator er lufttemperaturen der dyret bor.
Dyrebaserte velferdsindikatorer måler dyrets velferd på selve dyret. De er derfor mer korrekte mål. Et eksempel på en slik indikator er dyrets kroppstemperatur.