Aper kan lure hverandre

Aper kan lure hverandre

Tonkean macaque. (Foto: Thomas Bresson, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons)

Kort sagt:

Hvis to aper har lyst på den samme maten, er det ofte slik at den ene har førsteretten på maten, slik at den andre må ta til takke med smulene. Men det viser seg at apen som egentlig har førsteretten, kan bli lurt av den andre apen.


Mange dyr kan lure hverandre

Mennesker er ikke alene om å ha evnen til å lure hverandre. Dette er et fenomen som kan sees over hele dyreriket, på forskjellige måter. For eksempel er fargene til en blomsterflue et eksempel på lureri, fordi de gule og sorte stripene gjør at den kan se ut som en stikkende veps, mens den i virkeligheten ikke kan stikke noen. Den type lureri er noe helt for seg selv, fordi det jo dreier seg om hvordan dyret ser ut. Men andre typer lureri skjer ved hjelp av dyrets atferd. Og ofte krever denne type lureri at dyret har en ganske avansert hjerne, at dyret har evnen til å være litt utspekulert.

Forskere ville se om aper har denne evnen, nærmere bestemt en apeart som på engelsk kalles Tonkean macaque. Det er en ape som tilhørerer makaker, som en er en slekt av dyreaper. Disse apene lever i komplekse sosiale grupper, der noen er dominante over andre. Det vil si at når to aper konkurrerer om den samme fristende maten, er det som regel en av apene (den dominante) som har førsteretten på maten, og den andre apen (den underkastende) må bare ta til takke med smulene, hvis det er noen.

Forskerne ville derfor se om underkastende aper kan lure dominante aper hvis de vet om en fristende matbit som de dominante ikke vet om …

Metodene

Det hele foregikk ved at to aper som kjente hverandre, og som forskerne visste var en dominant og en underkastende, ble plassert i en innhegning, i motsatt ende av hverandre. I midten var selve testområdet, og her plasserte forskerne to fristende biter med mat, men kun den ene biten var synlig for begge apene. Den andre biten gjemte forskerne slik at bare den underkastende så den. Så analyserte forskerne videoene etterpå, for å se hva apene gjorde.

Resultatene

Forskerne fant ut at den underkastende greide å lure den dominante på flere måter. I videoen under kan du se tre typer.

I det første klippet  stopper den opp og later som ingenting, helt til den dominante ikke lenger ser på. Først da tar den maten.

I det andre klippet setter den seg foran matbiten, slik at den blir skjult for den dominante, og tar maten når den dominante ikke ser på.

I det tredje klippet distraherer den underkastende den dominante bort fra maten, og løper tilbake for å hente maten etterpå.

 

 

Kilde:

http://booksandjournals.brillonline.com/content/journals/10.1163/1568539x-00003443 

 

(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 22.08.2017)