Det holder ikke å si «flink bisk» – du må mene det

26 jan Det holder ikke å si «flink bisk» – du må mene det

Posted at 21:40h in Dyreatferd by Emma Mary Garlant

0 Likes

Hund (Foto: CC0, via Pixabay)

Kort sagt:

Hundens hjerne behandler det vi sier på lignende måte som våre egne hjerner gjør, noe som betyr at de oppfatter både hva vi sier og hvordan vi sier det. Det viser forskning publisert i fjor høst.

Venstre og høyre hjernehalvdel – ord og tonefall

Det er kjent at når vi mennesker hører noen prate, behandles det vi hører i både den venstre og høyre hjernehalvdelen.

Grovt sett kan vi si at den venstre hjernehalvdelen hovedsakelig jobber for å forstå hva ordene betyr, mens den høyre halvdelen jobber for å tolke tonefallet, intensjonen bak ordene.

Forestill deg f.eks. at jeg hadde sagt til deg: «Du er så flink!», men mens jeg hørtes skikkelig sur og sint ut. Da ville din venstre hjernehalvdel tolket ordene mine og oppfattet nettopp at jeg mener at du er flink, mens den høyre ville tolket tonefallet mitt og oppfattet at jeg egentlig var sur og sint. Hjernen ville så ha behandlet disse to typene informasjon og kommet fram til en konklusjon. For å si det forenklet.

Forskere i Ungarn ville vite om det samme skjer når hunder hører at vi prater.

13 hunder i hjerneskanner

Først trente de opp 13 hunder til å legge helt stille i en fMRI-maskin, en hjernskanner. De brukte utelukkende treningsmetoder som ikke innebar noe ubehag for hundene når de trente dem opp til å ligge slik.

Så målte de hundenes hjerneaktivitet mens de hørte at treneren deres pratet.

Trenerne varierte både i hva de sa og hvordan de sa det, altså varierte de både ord og tonefall.

Hundene hørte:

Rosende ord (ord de forsto betydningen av) med rosende tonefall
Rosende ord (ord de forsto betydningen av) med nøytralt tonefall
Meningsløse ord (ord de ikke forsto betydningen av) med rosende tonefall
Meningsløse ord (ord de ikke forsto betydningen av) med nøytralt tonefall

Resultatene

Hjerneskanningen viste at hundene, i likhet med mennesker, brukte begge hjernehalvdelene når de hørte treneren sin prate.

Det var aktivitet i begge hjernehalvdelene til hundene når trenerne pratet, slik som hos mennesker. (Foto: Skjermdump fra videoen til forskergruppen bak den vitenskapelige artikkelen: Neural mechanisms for lexical processing in dogs)

Videre viste skanningene at hundene, også i likhet med mennesker, brukte hovedsakelig den venstre halvdelen for å tolke betydningen av ordene, og den høyre halvdelen for å tolke tonefallet. Det kunne forskerne se fordi den venstre hjernehalvdelen lyste opp mer når de hørte de rosende ordene enn når de hørte meningsløse ord, uansett tonefall. Likeledes lyste høyre hjernehalvdel opp mer når de hørte ord med rosende tonefall, uansett ord.

Men forskerne stoppet ikke der! De ville også se på aktiviteten i det såkalte belønningssystemet i hjernen. Det som er aktivt når vi opplever glede og velbehag.

Belønningssystemet lyste opp når hundene hørte rosende ord – men kun når treneren sa rosende ord med rosende tonefall. Når trenere brukte nøytralt tonefall, skjedde det ikke.

Nok et tegn på at hundene oppfatter både ordene vi sier og intensjonen vår.

Belønningssystemet lyste opp når hundene hørte rosende ord – men kun når treneren sa rosende ord med rosende tonefall. (Foto: Skjermdump fra videoen til forskergruppen bak den vitenskapelige artikkelen: Neural mechanisms for lexical processing in dogs)

Hva betyr så disse resultatene i praksis?

Vel, en ting er sikkert, og det er at det ikke holder å bare si «flink bisk» – du må også mene det.

Her er en video fra forskergruppen: