Forskere har funnet en mulig genetisk årsak til at hunden er vår venn

07 aug Forskere har funnet en mulig genetisk årsak til at hunden er vår venn

Posted at 15:18h in Dyreatferd by Emma Mary Garlant

0 Likes

Kort sagt:

Genetiske endringer på et bestemt kromosom hos hunder kan være en årsak til at de skiller seg så fra ulver når det gjelder deres forhold til oss mennesker. Disse genetiske endringene kan sammenlignes med de man finner hos mennesker med et sjeldent syndrom.

Hunder er ekstremt opptatt av mennesker

Hunder stammer fra ulv, men trass i det nære slektskapet mellom dagens gråulver og hunder er de veldig forskjellige. Ikke bare skiller de seg fra hverandre når det gjelder utseendet, men også når det gjelder atferd. En av disse forskjellene ser vi i måten de oppfører seg mot oss mennesker på.

For selv om det selvsagt varierer fra hund til hund, så kan vi si at hunder generelt ønsker å være sammen med oss mennesker. Dessuten ser hunder oss ofte i øynene, og de er raske til å henvende seg til oss hvis de sliter med å løse en vanskelig oppgave. Slik er ikke ulver.

Metodene: atferdstester og genetiske analyser

En gruppe amerikanske forskere ville prøve å bli litt klokere på hvorfor vi ser disse forskjellene i atferd. Resultatene ble offentlig gjort i sommer. De fikk hjelp av 18 domestiserte hunder og 10 ulver som var født og oppvokst i fangenskap.

Forskerne observerte først hvordan ulver og hunder oppførte seg mot mennesker, gjennom to forskjellige atferdstester, og deretter sammenlignet de resultatene med genetiske analyser.

Atferdstest 1 foregikk ved at hundene og ulvene fikk en oppgave som forskerne visse at dyrene var i stand til å løse, mens en person var tilstede. Dvs. at de måtte åpne en beholder som inneholdt en pølse innen to minutter.

Atferdstest 2 gikk ut på at en person satt stille på en stol mens forskerne observerte hva dyrene gjorde når mennesket enten bare så i gulvet og latet som om dyret ikke var der eller når de lokket dyret til seg.

Resultatene: hunder mest opptatt av mennesker

Resultatene av de to atferdstestene viste at hundene rettet mer oppmerksomheter mot mennesker enn hva ulver gjorde, og hundene brukte mer tid i nærheten av mennesker:

I test 1 var det flere av hundene som så på mennesket uten engang å prøve seg på oppgaven selv, mens ulvene gikk derimot inn for å løse oppgaven på egen hånd.

I test 2 var både hunder og ulver raske til å gå bort til mennesket. Men mens ulvene pleide å vandre bort fra mennesket etter å ha undersøkt det, valgte ofte hundene å holde seg til mennesket, og det uansett om det var en kjent eller ukjent person.

Resultatene av begge disse testene var slik andre tester har vist tidligere, og derfor hva forskerne regnet med at de ville finne.

Williams’ syndrom

Etter dette sammenlignet forskerne resultatene med genetiske analyser. Da fant de at hundene som var mest motiverte for å være sammen med mennesker, hadde spesielle endringer i et bestemt område på et bestemt kromosom.

Dette synes forskerne er veldig interessant, fordi disse endringene kan sammenlignes med de genetiske endringene som ofte er årsaken bak Williams’ syndrom hos mennesker. Det er et sjeldent syndrom som blant annet ofte gjør at personene er veldig utadvendte og glad i å være sammen med andre mennesker. Altså kan vi si at akkurat denne atferden ligner litt på den vi finner hos mange hunder. Nå er det selvsagt viktig å huske at hunder og vi mennesker ikke er like genetisk (i så tilfelle ville vi vært samme art!), men det er mange områder på de forskjellige kromosomene våre som har de samme funksjonene.

Forskernes konklusjon er derfor at de har funnet en mulig genetisk årsak til at hunden er vår venn.

Her er en video som viser klipp fra atferdstestene (engelsk tale):