21 aug Kråker forstår sammenhengen mellom årsak og virkning
Kort sagt:
Kortnebbkråker er kjent for å være smarte, og vi lærer stadig mer om hvor smarte de egentlig er. Gjennom seks forskjellige forsøk, utført for noen år siden, fant forskere ut at de har en viss forståelse for årsakssammenhenger.
Å forstå årsakssammenhenger er noe vi mennesker er flinke til. Se for deg at du har et glass med vann, og en ball flytende på vannoverflaten. Hvis du putter en stor stein i glasset, og den flytende ballen stiger, forstår du årsakssammenhengen bak det som skjer. Stein i vannet = årsak. Ballen stiger = effekt.
Forskere ville i 2014 se om også kortnebbkråker kan forstå slike årsakssammenhenger. Disse fuglene er fra før av kjent for å være veldig smarte og i stand til å løse vanskelige oppgaver.
Metodene
Det hele gikk ut på at kråkene skulle få tak i en fristende, flytende godbit i et rør – og det ved å putte diverse gjenstander i røret, slik at vannet steg. Kråkene ble testet på seks forskjellige måter, slik man kan se i videoen over.
Eksperiment 1: Rør med vann eller sand.
Kråkene fikk valget mellom to rør: Det ene røret var fylt med vann og det andre røret med sand. Begge hadde en godbit. Når kråkene puttet en gjenstand i vannet, steg godbiten. Men det hjalp selvsagt ikke å putte gjenstander i røret med sand.
Eksperiment 2: Synkende eller flytende gjenstander.
Kråkene fikk kun ett rør, men valget mellom to typer gjenstander å putte i røret: Gjenstander som sank, og som derfor ville gjøre at vannet steg. Og gjenstander som holdt seg flytende, og som derfor ikke ville ha noen effekt på vannstanden.
Eksperiment 3: Massive eller hule gjenstander.
I likhet med nr. 2 fikk kråkene fikk kun ett rør, men valget mellom to typer gjenstander å putte i røret: Gjenstander som var massive, og gjenstander som var hule. De hule gjenstandene ville ha mye mindre effekt på vannstanden, så det riktige var å putte i de massive.
Eksperiment 4: Smale eller brede rør – men lik vannstand.
Kråkene fikk valget mellom to rør: Et smalt og et bredt. Begge hadde like høy vannstand, så det smale røret ville derfor få raskest økt vannstand når kråkene puttet gjenstander i det.
Eksperiment 5: Smale eller brede rør– og ulik vannstand.
Her var forsøket slik som i nummer 4, men vannstandene var ulike. Her var vannstanden høyere i det brede røret enn i det smale. Det smale røret var fylt med så lite vann at det ikke ville vært mulig for kråkene å få tak i gjenstanden, fordi vannet aldri ville kunne stige høy nok.
Eksperiment 6: U-rør
Her fikk kråkene tre rør på rad og rekke. Røret i midten (rør 2) inneholdt godbiten, men det gikk ikke an å putte noen gjenstander i dette røret, fordi det var så smalt. Derimot var det ene av de to andre rørene (rør 3) koblet til rør 2, slik at vannstanden i rør 2 steg når kråkene puttet noe i rør 3. Rør 1 var ikke koblet til noen av de andre rørene, så det ville ikke ha noen effekt på rør 2 hvis kråkene puttet gjenstander i det.
Resultatene
Resultatene viste at kråkene klarte fire av oppgavene med glans, men de hadde problemer med to av dem: Eksperiment nr. 4 og nr. 6. Men selv om de ikke greide de to testene, så tyder dette på at kråkene forsto årsakssammenhenger. Faktisk mener forskerne at de viste den samme forståelsen av årsakssammenhenger som et menneskebarn som er 5–7 år gammelt.
Kilder:
http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0092895 (forskningsartikkelen)
(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 21.08.2017. Foto: CC0, via Pixabay)