23 okt Små plastpartikler gjør fisken hjerneskadet
Karuss. (Foto: Falt i det fri, via Wikimedia Commons)
Kort sagt:
Forskere har funnet ut at små plastpartikler i havet blir spist av ørsmå krepsdyr, og går fra krepsdyrene over i hjernene til fiskene som spiser krepsdyrene.
Plast er et økende problem i verdens hav, noe som har bekymret forskere lenge. En av grunnene til at de er bekymret for dette, er at fiskene spiser små plastbiter, fordi de tror de er mat. Det har tidligere forskning vist.
Men denne plasten brytes ned til mindre og mindre biter over tid, og blir til nanopartikler. Hvordan så små plastpartikler påvirker fiskene i havet og økosystemet, vet vi lite om. Det ville forskere fra Lunds universitet i Sverige gjøre noe med.
De ville se hvordan disse plastbitene påvirker fiskearten karuss (vitenskapelig navn: Carassius carassius), og de ørsmå krepsdyrene som fiskene har på menyen, kjempedafnie (vitenskapelig navn: Daphnia magna).
Kunne det være sånn at de små krepsdyrene spiste nanopartiklene, og at disse endte opp i fisken?
Kjempedafnie. (Foto: Dita Vizoso, eget verk, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons)
Metodene
Det alle første forskerne gjorde, var å utsette de ørsmå krepsdyrene for plasten i forskjellige størrelser, ved å tilsette plasten i vannet de var i.
Så lot de noen av fiskene spise disse krepsdyrene, mens andre fisker fikk servert krepsdyr som ikke hadde vært utsatt for plast.
Så observerte og sammenlignet de atferden til de forskjellige gruppene med fisker.
Til slutt ble noen av fiskene avlivet, og forskerne analyserte hjernene deres.
Resultatene
Resultatene viste at nanopartiklene gikk fra vannet til krepsdyrene – og fra krepsdyrene til fiskenes hjerner.
Det vil si at forskere fant en opphopning av nanopartikler i hjernene til fiskene som hadde spist krepsdyrene som hadde spist nanopartikler. Partiklene hadde altså kommet seg over blod-hjernebarrieren til fiskene, noe som i seg selv er forbausende.
Ikke nok med det, men denne akkumulasjonen av nanopartikler i hjernen gjorde at fiskene endret atferd. De ble langsommere og undersøkte omgivelsene sine mindre enn de andre fiskene.
Resultatene viste dessuten at mange av krepsdyrene aldri rakk å bli spist, fordi de døde av nanopartiklene.
Ender de opp i mennesker også?
Forskerne påpeker at disse resultatene er bekymringsverdige, ikke bare for krepsdyrene og fisken, men fordi forsøkene viser at nanopartiklene transporteres i næringskjeden, og dermed at de kan forstyrre hele økosystemer.
Er det også fare for at nanopartiklene havner i mennesker hvis mennesker spiser fisken? Det er nok et spørsmål noen vil stille.
Men forskerne gransket bare hjernene til fiskene, så de vil ikke si noe om nanopartiklene også akkumuleres i andre typer vev i fiskene. Det påpeker de til ScienceDaily.
Kilder:
Brain damage and behavioural disorders in fish induced by plastic nanoparticles delivered through the food chain
https://www.nature.com/articles/s41598-017-10813-0 (den vitenskapelige artikkelen)
Brain damage in fish from plastic nanoparticles in water
https://www.sciencedaily.com/releases/2017/09/170925104730.htm (populærvitenskapelig artikkel i ScienceDaily)
(Skrevet av Emma Mary Garlant, publisert 23.10.2017)