Atferdsbiologi dreier seg om dyrenes atferd – og de biologiske prosessene og fenomenene som angår atferden. Et eksempel på atferd kan være at en katt jakter på mus. Et biologisk fenomen som angår denne atferden, kan være kattens sanser, mens et eksempel på en biologisk prosess er naturlig seleksjon. Gjennom en innføring i hva atferdsbiologi er, får elevene et innblikk i hvordan all naturvitenskap foregår, og hvorfor ikke bare kontrollerte forsøk på laboratoriet er viktige, men også observasjonsstudier i naturen.
For at dyrevelferd skal kunne kalles en naturvitenskap, må det nødvendigvis være mulig å måle dyrevelferd på en objektiv måte. Det gjøres ved hjelp av velferdsindikatorer. Velferdsindikatorer er derfor en svært sentral del av vitenskapen dyrevelferd, og et tema som egner seg ypperlig til innføring i den vitenskapelige tankegangen.
Dyrevelferdsloven er en lov som alle må følge, uansett om de selv eier dyr eller ikke. Den gjeldende loven trådte i kraft i 2010, og da ble det blant annet lovfestet at de under 16 år ikke skal ha ansvar for dyr alene. Dette er selvsagt blant de bestemmelsene som bør opp til diskusjon i klasserommene rundt om …
Mennesker har nok brydd seg om dyrenes velferd veldig lenge, men det er ikke så veldig lenge siden det for første gang ble vedtatt egne lover for dyrene. Og det er enda kortere tid siden forskerne begynte å forske på dyrevelferd. En innføring i husdyrvelferdens historie kan gjøre at elevene i større grad ser nytteverdien av å lære historie, at det er viktig å vite om fortiden for å kunne forstå nåtiden.
Dyrenes velferd er et tema som naturligvis innebærer en stor dose etikk. Her får både lærer og elever gruble over hvordan de selv mener at husdyrene bør ha det.
Dyrenes atferd er noe mange elever synes er interessant. Denne interessen er et utmerket utgangspunkt for mange gode diskusjoner og tekster.